Lading til utslippsfri byggeplass – fra plan til gjennomføring

Lading til utslippsfri byggeplass – hvordan gjør vi det?

Når bygg- og anleggsprosjekter blir helt og delvis utslippsfrie stiller det en del nye krav til planlegging og gjennomføring. I hver fase av prosjektet er det viktig å tenke på behov for lading og elektrisk infrastruktur slik at ikke elektrisk drift fører til unødvendige forsinkelser eller kostnader.

Hvem tar ansvar for ladingen?

Avhengig av om prosjektet er en samspillsentreprise, totalentreprise eller utførelsesentreprise er det litt ulikt hvilken aktør som bør eller må ta ansvar for å planlegge og få på plass den elektriske infrastrukturen i prosjektet.

Fordelen i samspillsentrepriser er at entreprenør kommer tidligere inn og kan sikre at avklaringer og evt. bestilling av byggestrøm eller permanent strømnett kommer inn så tidlig som mulig. I totalentrepriser i utslippsfrie byggeprosjekter skal entreprenøren ofte presentere en elektrisk maskinpark og en plan for hvordan ladingen skal løses i sitt tilbud. I noen prosjekter er det kjent hva som er tilgjengelig effekt fra strømnettet og mulige tilknytningspunkter. I andre må man prøve å få dette avklart fra nettselskap eller presentere flere alternative løsninger gitt ulike antagelser for tilgjengelig effekt. I utførelsesentrepriser kan byggherren som bestiller ha en plan for elektrisk infrastruktur allerede, men ikke nødvendigvis. Flere totalentreprenører og byggherrer ønsker at grunnentreprenøren skal stå for sin egen ladeløsning ettersom behovet avhenger av hvilke maskiner og hvordan grunnentreprenøren velger å løse oppdraget.

Det beste er derfor å være tidlig ute. Noen nettselskaper kan svare på hva som er tilgjengelig kapasitet på et sted relativt raskt, mens noen bruker flere uker på å gi svar på slike henvendelser. Dersom prosjektet har behov for mye effekt kan det medføre behov for store og kostbare nettutbygginger som tar lang tid å planlegge og gjennomføre. Derfor er det alltid best om man kan ta dialogen med nettselskapet så tidlig som mulig for å få oversikt over alternativene.

Planlegging

I anbudsprosessen eller i forprosjektet må altså enten entreprenør eller byggherre sørge for at ladingen planlegges. Hafslund Boost kan bistå med alle disse oppgavene for deg. Her følger en oversikt over oppgavene som bør gjøres:

1. Etablere elektrisk maskinpark
2. Beregne energi- og effektbehov basert på maskinpark
3. Avklare kapasitet i strømnettet fra nettselskapet
4. Prosjektering: Finne beste løsning for byggestrøm og lading på det aktuelle stedet
5. Beskrive løsning for lading og forslag til ladeplan for maskinene
6. Innhente tilbud på byggestrøm, batterier, hurtigladere tilpasset prosjektets behov

La oss gå litt nærmere inn på man bør tenke på for hver av disse punktene.

1. Maskinpark

Det er grunnentreprenøren selv som må velge hvilke maskiner som skal brukes for å utføre oppdraget. En fremgangsmåte dersom entreprenøren ikke har mye erfaring med hva som er tilgjengelig av elektriske maskiner, er å sette opp et referansecase med fossile maskiner og be om tilbud fra leverandører/utleieselskaper på tilsvarende maskiner med elektrisk drift.

Det er også viktig å tenke på om man ønsker elektriske maskiner som går på kabel eller batteri.  Fordelen med kabelmaskiner er at de kan stå å jobbe mens de lader, og dermed blir ikke effektiviteten i arbeidet påvirket av elektrisk drift. Det kan fungere greit med kabel hvis maskinene skal stå lenge i ro av gangen. Ulempen med kabelmaskiner er at kabelen kan bli skadet på anleggsplassen og hvis den må flyttes mye kan det medføre mye logistikk da kabelen er tung og kan komme i veien for annen aktivitet. Ved lading på kabel trenger maskinen mindre effekt og dermed mindre effekt fra nettet/ladepunkt.

Med batterimaskiner er det enklere å flytte maskinene rundt, men maskinene må hurtiglades i pauser. Dette krever større effekt fra nettet, eventuelt må man bruke batterier for å få høy nok effekt hvis nettet er begrenset. Særlig de tunge maskinene bruker mye energi på å belte frem og tilbake for å lade. For slike maskiner kan det beste være å heller bruke mobile batterihengere som kan flyttes bort til maskinen.

2. Beregne effektbehov

Effektbehovet er dimensjonerende for hvor mye strøm man trenger fra strømnettet, og evt. om man trenger batteri. For å beregne effektbehovet må man lage en plan for hvilke maskiner som skal brukes når og se på hvilken hurtigladeeffekt maskinene trenger i pauser. Man må også vurdere om alle maskiner må lade samtidig, og samtidig med annet elektrisk forbruk som brakke, elbiler osv. Om noe annet utstyr kan kobles fra under hurtiglading av maskiner vil det maksimale effektbehovet reduseres noe.

Det er også nyttig å tenke på om alle maskinene skal lades på samme sted, eller om de kan eller bør lades på ulike punkter. Da kan man klare seg med mindre effekt fra flere steder.

Man må også beregne effektbehovet til lys, brakker, lading av privatbiler og annet elektrisk utstyr. Dersom varebiler og lastebiler for massetransport også skal lade på byggeplassen må man inkludere dette og tenke på når på døgnet ladingen av disse må skje på byggeplassen. Om det er andre steder disse kan lade kan det være en fordel.

Ved bruk av store maskiner kan det være en bedre løsning å flytte batteritilhengere bort til maskinene for lading. Da må man se på effektbehovet for lading av batteritilhengerne fra det sentrale ladepunktet.

Det er også nyttig å sette opp en beregning for effekttrekk over døgnet for maskinene og energi i maskinenes batteri. Da må man innhente informasjon om maskinenes batterikapasitet, forbruk per time, maksimal ladeeffekt og ladeffekt ved normallading. Da kan man sjekke hva som skal til av strøm fra nettet og tilgjengelig hurtigladeeffekt for at maskinene holder helt til arbeidsdagens slutt.

3. Avklare kapasitet med nettselskapet

Så tidlig som mulig bør man sende en henvendelse til nettselskapet i området for å avsjekke mulige tilknytningspunkter og tilgjengelig kapasitet. Det er lurt å dobbeltsjekke hvilket nettselskap som gjelder for anleggsområdet da de har veldig ulik svartid. Nettområdene ligger på tvers av kommuner og har mange steder armer inn i hverandre. Det er fort gjort å sende til feil nettselskap og det er kjedelig å vente i en lang kø unødig.

Nettselskapet kan kun gi et uforpliktende svar på kapasiteten på gitte tidspunkt, men det gir allikevel en pekepinn. For utslippsfri byggeplass er det som regel nettstasjoner/trafokiosker som er relevante tilknytningspunkter.

Be gjerne om å få kart over området når du kontakter nettselskapet. Det er også lurt å spørre om det er 230 V eller 400 V spenning tilgjengelig fra nettstasjonene i området da elektriske maskiner stort sett trenger 400 V for å lade.

4. Prosjektere og vurdere løsning for byggestrøm og lading

Basert på beregningene må man vurdere hva som er mulige løsninger i området. Dersom det er et lite anleggsområde kan man legge opp til et sentralt ladested. Hvis området er stort kan man legge opp til flere ladepunkter på området, eller planlegge å bruke mobile batterihengere som kan flyttes bort til maskinene og lades sentralt.

Hvis man får svar fra nettselskapet om kapasitet vil det være førende for løsningen man velger.

Trenger man mye effekt og man har god tid før prosjektstart så kan provisorisk nettstasjon være en løsning, dersom høyspentnettet har god effekttilgang. Dette krever mer ift. planlegging og koordinering mot nettselskapet og er derfor ikke alltid så praktisk i korte prosjekter eller ved kort tid til start av prosjektet.

Ved kort tid til prosjektstart, men noe begrenset effekt fra nettet vil ofte løsningen være å etablere ett eller flere byggestrømskap på anleggsområdet og så bruke battericontainer eller batterihenger for å booste effektuttaket til hurtiglading av maskiner.

Mange nettselskaper bruker eksterne nettentreprenører eller elektroentreprenører til å prosjektere og utføre byggestrøm tilkoblet sitt nett. Hvilke nettentreprenører som er godkjent i hvert område må sjekkes på nettsiden til hvert nettselskap.  For å få et tilbud på byggestrøm, enten byggestrømskap eller også provisorisk nettstasjon må man kontakte nettentreprenøren og beskrive behovet så godt som mulig. Det er nyttig å diskutere mulige alternative løsninger med dem. Det går også an å få tilbud på flere alternativer for å sammenligne eller oppgi som opsjoner som avhenger av nettkapasitet dersom denne er ukjent.

5. Beskrive ladingen

I tilbudet til byggherre etterspørres ofte at man beskriver hvordan man har tenkt til å løse lading til utslippsfri byggeplass. En god beskrivelse av den elektriske infrastrukturen man vil benytte og plan for ladingen basert på innsikten man har i tidlig fase vil kunne være avgjørende i en konkurranse og tydeliggjøre for byggherre at utslippsfri gjennomføringsevne er høy for deg som leverandør.

6. Innhente tilbud

For kalkulasjonen må man innhente tilbud på byggestrøm-løsningen fra nettleverandør og tilbud på batterier og hurtigladere og evt. ladetårn for elbiler avhengig av hva som er behovet. Det er også viktig å tenke på at maskinene skal lade både på dagen og på natten. I tillegg skal annet elektrisk utstyr, hurtigladere, billadere, brakker og lys ha avganger i byggestrømskap, og dette må inkluderes i byggestrøm-løsningen. Hvis det ikke er 400 V tilgjengelig trengs også skilletrafo.

Rigg

I riggperioden må man koordinere at alle leverandører av elektrisk infrastruktur leverer og monterer sitt utstyr på riktige plasser på byggeplassen. Det må settes av areal til alt utstyret og sikkerheten for kabler må ivaretas.

Noen ganger kan det oppstå problemer med handshake mellom ladere og maskiner slik at ladingen ikke igangsettes. Det kan da være utfordringer både på maskinsiden og på laderen. Hvis mulig kan det derfor være lurt å teste at ladingen fungerer som ønsket før første anleggsdag. Eventuelt bør man ha en kontaktperson hos leverandør av maskiner og ladeutstyr med avtale om at de kan rykke ut til byggeplassen for å feilsøke problemet så fort som mulig. En annen tilnærming er å bruke maskiner som man vet eller har testet at fungere med ladeutstyret i tidligere prosjekter,, eller ha alternative maskiner man kan ta inn dersom det skulle oppstå problemer.

Før oppstart av prosjektet bør man lage en rutine for lading av de ulike maskinene både for dag og natt, og tydeliggjøre denne for maskinførerne. Det er viktig at maskinene kommer seg til ladestedet i pauser og at maskinene kobles til på natten slik at fremdriften i prosjektet ikke forhindres unødig.

Gjennomføring

I løpet av prosjektet vil gjerne byggherren ønske en rapport på energibruk og utslipp fra prosjektet én gang i måneden. Anleggsleder eller prosjektleder må ofte sammenstille info fra fakturaer og ulike systemer manuelt, dersom man ikke har en samlende plattform for dette. Foreløpig er det en del ulike maler for rapportering til ulike kommuner og etater, men dette vil antagelig bli mer standardisert etterhvert.

For å lære mest mulig av prosjektet er det nyttig å ha en rutine for å rapportere strømkostnader og strøm- og effektforbruket i prosjekter og per maskin internt, samt integrere denne dataen i kalkulasjonsverktøy for videre prosjekter. På den måten kan man kalkulere kostnader og dimensjonere elektrisk infrastruktur bedre i senere utslippsfrie prosjekter. Kunnskap og erfaring med utslippsfri drift er et konkurransefortrinn.

I løpet av prosjektets ulike faser vil behovet for effekt og energi variere. Dersom det blir et mindre eller større behov etter grunnarbeidene, f.eks. til byggtørk, kan det være nyttig å justere ned eller opp elektroriggen underveis.

Avslutning

På slutten av prosjektet må det planlegges og koordineres at leverandører av elektrisk utstyr på byggeplassen demonteres og transporteres bort.

Se mer om hvordan vi kan hjelpe deg med planlegging og gjennomføring av utslippsfri byggeplass på våre nettsider: Lading til byggeplass – Hafslund Boost

Andre kilder om temaet:

Les mer om gjennomføring av utslippsfrie byggeprosjekter og veilederen til Hafslund Rådgivning:

Med enkle steg kan du gjøre byggeplassen utslippsfri | Hafslund Rådgivning

Sjekk også ut veilederen til DNV GL for utslippsfrie byggeplasser:

Veileder Utslippsfrie byggeplasser