Utslippsfritt anleggsprosjekt på Gran er i gang!

Hafslund inngikk i høst en avtale med Statens Vegvesen om levering av infrastruktur og komplett ladeløsning for deres første (nært) 100 % utslippsfrie veiprosjekt. Anleggsprosjektet hadde oppstart nå i januar på Gran og gjennomføres med kun elektriske gravemaskiner, lastebiler, teletining og mindre maskiner.

Hafslund leverer en helhetsløsning for strøm og lading til prosjektet. Det inkluderer at vi har planlagt byggestrøm og infrastruktur som er nødvendig basert på maskinlisten i prosjektet, for de ulike prosjektfasene. Vi leverer alt ladeutstyret som skal brukes i prosjektet, samt en dataplattform for å samle all data om energi og lading per maskin. Vi tar rollen som koordinerende ledd mellom elektroinstallatør for lavspent og høyspent provisorisk strømanlegg, leverandører av ulike typer ladeutstyr og energiteknologi, og leverandør av dataplattform. På denne måten slipper kunden å koordinere og følge opp alle de ulike leverandørene som må til for å lage en komplett energiløsning til anleggsplassen. Vi tar også ansvar for teknisk support, gjennom serviceavtaler med alle leverandører og 1. linje support slik at brukerne av anlegget har ett telefonnummer å forholde seg til ved tekniske henvendelser.

Utstyret Hafslund leverer i prosjektet er bl.a. 3 stk. mobile batterihengere på 192 kWh og hurtigladeeffekt på 150 kW. Disse benyttes for lading av 3 stk. 25 tonns beltegravere. Tunge beltegravere bruker mye energi dersom de skal belte bort til en stasjonær hurtiglader, så derfor er det i behov for én mobil batterihenger med hurtiglader per tunge gravemaskin. Hengerne lades opp på den ene riggplassen fra byggestrømskap på 50 kW, dermed tar det ca. 3-4 timer å lade opp hengerne. Deretter kan hengerne flyttes med pick-up bort til hver sin gravemaskin og hurtiglade maskinen på 150 kW i 1 time. Ved en 12 timers arbeidsdag er det typisk behov for hurtiglading 3-4 ganger per dag. Estimert driftstid på maskinene er ca. 5-6 timer ved normalt arbeid, men energiforbruket i maskinen avhenger mye av temperatur og typen arbeid. Entreprenøren i prosjektet har valgt en laderutine der maskinene kan hurtiglades én time ved arbeidsdagens slutt, og én time før arbeidsdagens start. På denne måten kan maskinene fullades til arbeidsdagens start, uten at maskinene må flyttes bort til en normallader om natten.

Hafslund leverer også en kraftig hurtiglader på 2x300 kW til prosjektet. Denne skal brukes til hurtiglading av lastebiler som tar i mot opp til 250 kW. I prosjektet skal det benyttes 2-4 elektriske lastebiler som i hovedsak skal benyttes til massetransport frem og tilbake mellom anleggsplassen og pukkverk. Entreprenøren i prosjektet etablerer også en hurtiglader med tilsvarende kapasitet ved pukkverket slik at lastebilene kan lades i begge ender av transporten etter hva som passer. På riggplassen leverer også Hafslund mindre 40 kW DC ladere som kan brukes til nattlading av lastebiler, slik at totalt 4 lastebiler kan nattlade på anleggsplassen samtidig i den mest intensive perioden av prosjektet.

For øvrig har vi etablert 8 stk. AC ladere på 20 kW på riggplassen slik at 4 biler og 3-4 maskiner som kun tar i mot AC lading på type 2 kabel kan lades på riggplassen om natten og i arbeidspauser.

For å samle data om all energibruk i prosjektet har vi brukt smarte byggestrømskap i prosjektet. Smarte byggestrømskap har måling per kurs/uttak som gir mulighet for å samle data om strømforbruket per kurs, men også styring av forbruk og overvåkning for å sikre oppetid. Smarte byggestrømskap er viktig for å kunne registrere data om energiforbruk utover maskiner og lading, til bl.a. brakkerigg, lifter, borrerigg, teletining, varmevifter, lys, kablede maskiner og oppladning av mindre utstyr.

I prosjektet er data om energiforbruk sentralt. Statens Vegvesen vil bruke dette prosjektet til å lære mest mulig om effektbehov for senere utslippsfrie prosjekter, og hvor mye energi maskinene bruker for ulike arbeidsoperasjoner og i ulike temperaturer. Vi vil også lære mest mulig om faktisk driftstid på maskinene, hvor høy ladeeffekt maskinene faktisk tar i mot og hvor ofte maskinene må lades for en 12 timers arbeidsdag. Dette er viktig læring for senere utslippsfrie prosjekter, for å kunne skaffe nok effekt fra strømnettet og planlegge ladeinfrastruktur, realistisk fremdrift i anleggsprosjekter med elektriske maskiner, og en best mulig laderutine.

Hafslund bruker dataplattformen fra selskapet Naeva i prosjektet. Naeva har utviklet en softwareløsning for byggeplasser med flere moduler, både for energirapportering, HMS-oppfølging, adgangskontroll, mannskapsregistrering og kommunikasjon. Plattformen skal bidra til digitalisering i byggebransjen, og har stort fokus på å redusere kostnadene til entreprenøren gjennom å redusere strømkostnader og sikre oppetid på utstyr og lading. Plattformen integreres mot de smarte byggestrømskapene og alle laderne i prosjektet, men kan også integreres mot lystårn, varmevifter, teletinere og annet utstyr. Fra plattformen kan entreprenøren overvåke om utstyret er i drift og få varslinger ved nedetid, kan styre strømforbruk remote og få all historisk data om oppetid og strømforbruk. Naeva har også utviklet en ladeapp som brukes til å starte ladesesjoner der brukeres må identifisere hvilket kjøretøy eller maskin som skal lades. På denne måten kan data fra alle ladesesjoner kobles til hver maskin, så man kan få oversikt over all energibruk per maskin.

Alle laderne i prosjektet blir forskynt med strøm fra nettet gjennom en provisorisk nettstasjon. En provisorisk nettstasjon er en container med en transformator, høyspent og lavspenttavle. Stasjonen tilkobles direkte på høyspentnettet med høyspentkabel og kan derfor hente ut mye mer effekt enn man kan få fra eksisterende lavspenningsnett ved en anleggsplass. I prosjektet på Gran er det etablert en 1000 kVA nettstasjon, som betyr ca. 800 kW tilgjengelig effekt. En nettstasjon gjør også at man får etablert en 400 V lavspenningsinfrastruktur med kabler til alle ladere og skap. De aller fleste ladere og elektriske maskiner krever 400 V spenning. De fleste steder i Norge er det kun 230 V nett, og det er derfor behov for en provisorisk nettstasjon eller en anleggstrafo på anleggsplasser.

I prosjektet skal det også piloteres en hydrogen-brenselcelle for offgrid strømproduksjon. På mange anleggsprosjekter kan det være langt til nærmeste strømnett og da kan en løsning for å skaffe strøm til prosjektet være å bruke en hydrogen-brenselcelle. Dette er grunnen til at Statens Vegvesen ville teste ut dette på Gran, selv om det er nok effekt fra nettet i dette prosjektet. Brenselcellen fungerer som et aggregat som genererer ca. 65 kW elektrisk strøm ved å bruke hydrogen som brensel. Hydrogen er et energilager i form av en gass som kan produseres med strøm fra f.eks. vannkraft, og transporteres i tankbil til anleggsplassen. I prosjektet planlegges det at en lastebil vil komme å fylle hydrogentanken hver helg ettersom én tank dekker forbruket for én arbeidsuke. Hydrogenbrenselcellen skal levere strøm til et byggestrømskap hvor 3 mindre ladere vil tilkobles slik at 3 maskiner kan nattlade og lade i pauser ved det offgrid ladepunktet.

Dette er et veldig spennende prosjekt hvor vi får testet mange ulike ladere, lært mye om energibehovet og driften i utslippsfrie anleggsprosjekter, og utviklet en løsning der data fra mange ulike ladere og kilder på byggeplassen samles i én dataplattform. Å bruke hydrogen til offgrid strømproduksjon på anleggsplass er en innovativ og fremtidsrettet teknologi som har vært prøvd i få andre prosjekter. Prosjektet på Gran er et av de første nært 100 % utslippsfrie veiprosjektene og prosjektet vil bidra til utvikling av teknologi og kunnskap om hvordan utslippsfrie prosjekter kan gjennomføres fremover.